The Core: Blue Sky
Kvartetten The Core slo gjennom med et brak på den norske jazzscena for noen få år siden og etablerte seg raskt som kanskje det heftigste livebandet her hjemme. CD-debuten "Vision" viste oss også at bandet hadde noe hjemme i stua å gjøre og med oppfølgeren "Blue Sky" tar The Core ytterligere nye steg i retning seg sjøl, bl.a. med gitaristen Nils-Olav Johansen som en meget sentral retningsgiver.
Når bandet fortsatt består av Kjetil Møster på saksofoner, Steinar Raknes på bass, Erlend Slettevoll på piano og ikke minst Espen Aalberg på trommer, så er forutsetningene de aller beste for å lykkes. Dette er noe av det aller beste kongeriket, og verden langt utenfor våre egne grenser for den saks skyld, har å by på og du verden som de forteller oss det her.
Med Møster og Raknes i lagoppstillinga, var forventningene store da jeg møtte The Core på ymse festivaler for noen år siden. Slettevoll og Aalberg var nye navn for meg, men de to førstnevnte var garantister mer enn god nok for at The Core burde sjekkes ut. Trøkket, intensiteten, viljen, evnen og orginaliteten jeg blei møtt med viste meg at det var all grunn til store forventninger - og du verden som de blei innfridd.
Alle fire "stammer" fra jazzlinja i Trondheim og der blir de tydeligvis innsmurt med noe som fører til at de seinere har noe helt eget å fare med når de inntar verden. Utgangspunktet for brygget de bringer til torgs er et slags 60-talls ideal med Coltrane-kvartetten som en klar inspirator, men de har altså makta å sette sitt eget bumerke på musikken og tatt den godt inn i et nytt årtusen.
Som sist så er det Raknes og Aalberg som står for komposisjonene og alle de fem låtene er utmerkede utskytingsramper for strålende ekskursjoner der fem glitrende solister, og ikke minst ensemblemusikanter, får all den tid og alt det rommet de trenger for å melde. Det er sterke melodiske låter med et vanvittig trøkk uansett om tempoet er av den heftige typen eller noe mer neddempa. Kjetil Møster blei nylig kåra til det største internasjonale unge talentet av en meget anerkjent festivalsammenslutning og viser oss hvorfor han nyter så sterk anerkjennelse. Hans uttrykk er nå så "voldsomt" at han nesten kommer ut av høytalerne!
Nils-Olav Johansen har i en rekke sammenhenger vist oss hvilken eminent gitarist han er. Jeg mener vi snakker verdensklasse og måten han er med på å ta uttrykket - og sounden - til The Core nok et steg videre er enda et stjernekapittel i Johansens karriere. Den eller de som kom på tanken å ta med Johansen på denne innspillinga bør få bløtkake etter fritt valg og det hadde ikke vært meg i mot å innlemme han fast i bandet heller.
"Kompet" i Atomic med Ingebrigt Håker Flaten, Paal Nilssen-Love og Håvard Wiik regner jeg for å være med i ultraklassen sett også med internasjonale briller. "Kompet" - det er nemlig noe helt annet enn et tradisjonelt komp - i The Core tilhører akkurat samme klasse.
De som tror de har skjønt at jeg er begeistra for "Blue Sky" har helt rett. Dette er beintøft og det er verdensklasse - slik er det med den saken!
Tor Hammerø